Tavlemontør - en beskyttet tittel?

En tydelig stemme fra tavleverkstedet med krav om anerkjennelse og likestilling.

Tavlemontør - en beskyttet tittel?

AV MARION STURE, TAVLEMONTØR ELPA AS

Forskrift om elektroforetak og kvalifikasjonskrav for arbeid knyttet til elektriske anlegg og elektrisk utstyr (forkortet FEK) anerkjenner ikke personer med fagbrevet «tavlemontør» som sakkyndig elektropersonell. Hva ligger til grunn, og hvilke utfordringer skaper det?

 
Hva er en tavlemontør?
Elektrotavler er elektrisk utstyr som brukes til distribusjon av elektrisk energi og/eller styrer og overvåker elektriske systemer eller automatiseringsprosesser. På folkemunne kalles elektrotavler ofte for «store sikringsskap», og finnes blant annet i alle næringsbygg, skoler, sykehus, boligblokker og skipsfartøy. Tavlemontør er yrkestittelen på personellet som bygger, monterer, kobler og kontrollerer elektrotavler. Det er et eget fagbrev som ble lagt inn under lærlingeordningen i 1973, og det anslås at det utdannes mellom 30 til 40 nye tavlemontører i året på landsbasis.

Det meste av produksjonen av elektrotavler i Norge i dag foregår på egne tavleverksted hos bedrifter eller avdelinger som spesialiserer seg på dette. Ferdig produkt selges videre til elektroinstallatører som monterer det i det elektriske anlegget. En tavlebedrift er derfor i elektrobransjen å anse som en «utstyrsleverandør».

Forskriftskrav
Forskriften om kvalifikasjonskrav for arbeid knyttet til elektrisk utstyr sier følgende:

Forskriften gjelder ikke arbeid knyttet til (…) elektriske tavler når arbeidet utføres hos tavleprodusenten. (…) Forskriften gjelder heller ikke for (…) reparasjon av elektrisk utstyr når dette utføres av produsent eller dennes representant i Norge. (Forskrift om elektroforetak og kvalifikasjonskrav for arbeid knyttet til elektriske anlegg og elektrisk utstyr, 2013, §2).


Ved å utelate tavlevirksomheter fra FEK stilles det i praksis ingen offentlige krav om elektrokompetanse til dem som produserer elektrotavler. Utstyret som bygges har flere forskriftsmessige krav og strenge kriterier i normene som skal innfris, men hvem som skal bygge det er per dags dato ikke regulert. Dette er et problem som truer kvaliteten på norske elektrotavler.

Tavleforeningen gjengir i sitt nyhetsbrev 5.10.16 Justisdepartementets begrunnelser for å ikke innføre forskriftsmessige kvalifikasjonskrav eller registreringsordning for eltavlebransjen. For ikke å komme i konflikt med EU/EØS-bestemmelser må det nedfelles særnorske kvalifikasjonskrav for tavlebyggere, men argumentene for å begrunne det er ikke tilstrekkelig på nåværende tidspunkt.

Jeg ser på det slik: Hvorfor skal du velge å dra på et godkjent bilverksted for å få bilen din EU-godkjent, hvis et annet verksted lover å gjøre det billigere og i henhold til reglementet, men ikke er godkjent? Fordi myndighetene ikke tillater deg å velge et verksted uten autorisasjon. Dette gjelder for å oppnå trafikksikkerhet. Burde ikke vi tenke likt for å oppnå bedre elsikkerhet?

Kostnader og kompetanse
Som tavlemontør selv vet jeg godt hva som kreves av kompetanse for å kunne bygge tavler vel utført, både forskriftsmessig og fagmessig. Ordningen, eller mangel på ordning, som vi har i dag gir ikke fagbrevet nok status og det blir nesten å anse som overflødig. Hvorfor skal en bedrift betale mer i lønnskost for en med fagbrev, hvis det ikke foreligger krav til det og en ufaglært kan gjøre jobben tilsynelatende like bra?
Det finnes ulike tavleprodusenter, som retter seg mot forskjellige marked innen industri, bygg eller offshore. Ut fra hvilket hovedsortiment det satses på vil det være bedrifter som er avhengig av kompetente medarbeidere, og det vil være bedrifter som kan ha arbeidere med minimal opplæring. Sistnevnte vil ha et konkurransefortrinn ovenfor bedrifter som satser hard på kompetanse, fordi kompetanse koster. Dersom de konkurrerer om den samme jobben vil sannsynligvis den billigste vinne. Dette gir ringvirkninger over hele bransjen fordi prisene hele tiden presses nedover, og det truer arbeidsplasser til dyktige folk som har valgt å ta fagbrev som tavlemontør.
Samtidig er motargumentet i denne saken at det er likt i Europa. Dersom vi i Norge velger å innføre egne krav til tavlebyggere vil naturlig nok prisen på elektrotavler generelt stige som en bieffekt. Da står vi ikke bare i fare for å utkonkurrere oss selv på det globale markedet, men også for at utenlandsproduserte elektrotavler får en større markedsandel her i Norge. Dette er selvsagt et faremoment vi må ta med i betraktning.

Elektrofag i teori og praksis
Tavlenormen definerer «sakkyndig person» som: «person med relevant utdanning og erfaring som gjør at han eller hun er i stand til å oppfatte risiko og til å unngå fare som følge av elektrisitet». (NEK 439-1:2013,2013)

Utdanningsløpet til en tavlemontør og en elektriker er det samme frem til læretiden, hvor elektrikerne har to-og-ett-halvt års læretid mot tavlemontørens to år. Derfor kan man trygt si at en tavlemontør har relevant utdanning. Setter man det på spissen så kan man også si at en som har gått i lære som tavlemontør, og bygget forskjellige tavler i to år, har mer relevant erfaring enn en elektriker-lærling som «bare» har trukket kabel på næringsbygg i to år. Dette blir selvsagt ikke reelt, da begge fagbrev har læreplaner som må gjennomføres for å bestå ett fagbrev, men det er likevel ikke så langt fra hva som praktiseres i enkelte bedrifter.

Det er også ganske ironisk at en tavlemontør som, i henhold til læreplanen, må være oppdatert på de ulike krav når det skal bygges tavler som er «kun sakkyndig betjening», ikke selv kvalifiserer til å betjene slike tavler når de er satt i bruk. Hvis det er noen som er stand til å oppfatte farer rundt bruken av et slikt utstyr så er det jo nettopp de som har konstruert det.

Arbeid under spenning
Det som hovedsakelig skiller utdanning og erfaring mellom den generelle tavlemontør og elektriker er opplæring knyttet til arbeid nær/under spenning. Forskrift om sikkerhet ved arbeid i og drift av elektriske anlegg forteller blant annet at årlig sikkerhetsopplæring i farer knyttet til elektrisitet er pålagt alle som jobber nær spenning. Dette kurset er ikke obligatorisk for tavlebyggere, da de ikke er omfattet av FEK. Forskriften sier også at en person ansvarlig for arbeid nær/under spenning må oppfylle relevante krav i FEK. (Veiledning til forskrift for sikkerhet ved arbeid i og drift av elektriske anlegg(FSE), 2016, §3/7)

Mange bedrifter velger likevel å kurse sine tavlemontører i henhold til FSE, selv om det ikke er myndighetskrav til det. Dette kan skape en falsk trygghet fordi ett årlig sikkerhetskurs ikke automatisk gir erfaring på området. Er man vant til å jobbe uten risiko for strømgjennomgang, er det veldig lett å glemme seg hvis man en og annen gang befinner seg i den situasjonen. Derfor kan man si at tavlemontører er svært utsatt for fare som følge av «støt», og er helt korrekt utelatt fra FEK av sikkerhetsmessige årsaker.

Problemet oppstår når det forekommer ett service-oppdrag eller rehabilitering som gjør at det trengs tavlekompetanse på et eksisterende anlegg i drift. I disse arbeidssituasjonene er det en installatør som har jobben, og tavlemontøren er med som en spesialist/samarbeidspartner. Erfaring viser at elektrikerne ikke er opplyst nok om tavlemontørens begrensninger i henhold til lovverket, og ender derfor opp med å overlate hele eller deler av ansvaret for sikkerhet og arbeid til en ikke-sakkyndig person. Det sier seg selv at det enten må nødvendig opplæring til for å få tavlemontøren kvalifisert til dette, eller så må det en holdningskampanje til over hele bransjen for å få fokus på at tavlemontører ikke er ordentlige elektrofagfolk. Sistnevnte vil nok ikke være fordelaktig i arbeidet med rekrutteringen til faget.

Ved å konsekvent utelate tavlebyggere fra FEK havner yrkesgruppen inn i «gråsonen» hver gang det er snakk om arbeid utenfor produksjonslokalene. Elektrotavler er blitt mer avansert med tiden, og elektroinstallatørene er konsekvensbevisst i forhold til at de stilles ansvarlig for installasjonen. Dette fører til at arbeid med tavler stort sett overlates til profesjonelle, og gir økning i andel jobber utenfor produksjonslokalene. Da fungerer ikke lenger en tavlemontør som ren utstyrsleverandør, og alt er ikke svart/hvitt slik det fremstilles i lovverket.

I et kostnadspresset marked er det i dag bare elektroinstallatørens ansvarsholdninger som holder eltavlebransjen seriøs. Ved å stille forskriftskrav til utførende bedrifter eller personell vil det kvalitetssikre norske elektrotavler, og sikkerhet kan dermed ikke i fremtiden bortprioriteres til fordel for pris.

Skal vi også i fremtiden utdanne dyktige tavlemontører, er det viktig at faget er likestilt med andre elektrofag. En tavlemontør jobber også med strøm. Myndighetene må innse at statusen til faget, og sikkerheten til montørene må ivaretas deretter.

 

 

Tavleforeningen
Please let us know your email address.
Tlf: 67 52 60 10
 Postadresse: Postboks 73, 1325 Lysaker
Besøksadresse: Fornebuveien 37, 1366 Lysaker