Tavler skal beskyttes mot lysbuefare - men gjør vi noe med det?
Vi vet at lysbuefare i tavler er et uoversiktlig fenomen med uforutsigbare konsekvenser. Manglende regelverk er årsaken til at det i mange tilfeller ikke blir iverksatt tiltak for å redusere sannsynligheten for at lysbuefeil kan oppstå, og konsekvensene hvis den skulle inntreffe. Hendelsesenergien ved en eventuell lysbue er i de fleste tilfeller ukjent, og man vet ikke hvilken risiko som er forbundet med drift, inspeksjon og vedlikehold av tavler.
Tavlerommene kan derfor være en utrygg arbeidsplass ved service og vedlikehold, med risiko for alvorlige personskader, store materielle skader og langvarig og kostbar driftsstans.
Beskyttelseskravene
Med dette utgangspunktet må det anses som kjærkomment og på tide at det har kommet krav i NEK 400 om vurdering og iverksettelse av nødvendige tiltak for å redusere den aktuelle lysbueenergien og begrense skadeomfanget.
Installasjonsstandarden beskriver at elektriske fordelingstavler skal utformes og monteres slik at personer, så lang det er praktisk mulig, er beskyttet mot interne lysbuer ved betjening. Det skal også tas hensyn til behovet for beskyttelse av selve tavlen og iverksettes særskilte tiltak hvis avbrudd i strømforsyningen kan ha til livstruende eller andre uakseptable konsekvenser.
Hvem gjør noe med det?
Av hensyn til anleggseiernes ansvar for egne tavleanlegg og sikkerheten for elektro-personell på jobb, er det viktig at elektrobransjen tar de nye beskyttelseskravene på alvor i alle ledd i verdikjeden.
Anleggseiere må ha et bevisst forhold til risikonivået og sikkerhetsbehovet i egne tavleanlegg. Involverte parter, enten det er rådgivende ingeniør, elektroentreprenør eller tavleprodusent, må ivareta dette behovet ved å kartlegge lysbuerisikoen, samle tilstrekkelig informasjon om anlegget og beslutte nødvendige lysbuereduserende tiltak.
Konsulenter eller installatører som detaljprosjekterer elektriske anlegg kan, bl.a. ved hjelp av Febdok, beregne hendelsesenergien som et nødvendig grunnlag for videre vurdering av beskyttelsestiltak. Når det kun utføres en funksjonsbeskrivelse på konsulentbordet, kan det alternativt spesifisere en ønsket maksimal hendelsesenergi i tavlen, som grunnlag for installatørens og tavleprodusentens valg av løsning.
Om slike spesifikasjoner ikke foreligger, må elektroentreprenør i samarbeid med tavleprodusent, gjennomføre nødvendig risikovurdering og lysbueberegning for å velge beskyttelsestiltak som ivaretar kundens behov og kravene i NEK 400.
Forutsetningene for å tilfredsstille kravene til vurdering og valg av tiltak er i høyeste grad til stede for de involverte partene. Ved hjelp av tilgjengelige PC-baserte hjelpemidler kan lysbueenergien beregnes, som et nødvendig grunnlag for videre vurdering av risiko og valg av tiltak. Enkelte tavlesystemer har også tilhørende konfiguratorer som ivaretar beregning av hendelsesenergien i prosjekteringsprosessen.
Med kjennskap til hendelsesenergien og en risikovurdering som kartlegger sannsynlighet og konsekvens av en lysbuekortslutning, vil det alltid være mulig å velge eller beskrive det lysbuereduserende eller skadebegrensende tiltaket som egner seg best i hvert enkelt tilfelle.
Tiltakene
Tiltaksmenyen for lysbuebeskyttelse er nyansert og omfattende. I enkelte tilfeller kan hendelsesenergien i tavlen reduseres ved bruk av forankoblet strømbegrensende overstrømsvern som reduserer kortslutningsnivået.
I andre tilfeller er løsningen å redusere utkoblingstiden ved en eventuell lysbuekortslutning. Dette kan gjøres ved å stille momentanutløseren tilstrekkelig lavt for å detektere den aktuelle lysbuestrømmen. Dette kan imidlertid være en utfordring mht. innstillinger for å oppnå selektivitet i anlegget. I betjeningssituasjonen er det da en bedre løsning å anvende innkobling av en tilgjengelig vedlikeholds-funksjon i overstrømsvernet. Funksjonen gir hurtigere utkobling enn momentanutløseren, men selektiviteten vil opphøre inntil funksjonen kobles ut igjen etter endt service eller vedlikehold. Tilsvarende momentanutkobling kan også oppnås ved å installere en lysbuevakt med optiske følere som sørger for hurtig utkoblingssignal til tross for lav lysbuestrøm. En lysbuevakt er alltid «på», og selektiviteten i anlegget blir opprettholdt under alle driftsforhold.
I anlegg som krever best mulig beskyttelse med kun helt ubetydelige skader, bør det installeres en lysbuevakt med en lysbueslukkeenhet (AQD) som eliminerer lysbuens ødeleggende effekt.
De aktive tiltakene reduserer lysbueenergien, men som ekstra sikkerhet, både for person og materiell, kan i tillegg velges tavlesystem med god seksjonering (Form utførelse) eller tavlesystem som har en forsterket og testet lysbuesikker utførelse.
Praksisendring
Lysbue er ikke et nytt fenomen. Beskyttelseskrav har imidlertid kommet, og det kreves nå en praksisendring ved prosjektering og en holdningsendring ved bruk og betjening av et fordelingsanlegg.
Med kunnskap om kravene, rutiner for risikovurdering og hjelpemiddel for lysbueberegning, ligger alt til rette for å iverksette. Det er derfor grunn til å forvente at tavler nå blir vurdert iht. kravene, at det ved behov blir valgt lysbuebeskyttende tiltak og at tavlenes mulige farlighetsgrad blir tydelig merket på skilt som viser beregnet hendelsesenergi ved betjeningsavstand, PPE-kategori for verneutstyr og sikkerhetsavstand for øvrig personell.
28.03.2023
Hans-Petter Nybakk
Faglig leder
TAVLEFORENINGEN