Digitalisering og automatisering endrer også måten vi produserer elektrotavler på. Men mer effektive produksjonsmetoder må ikke føre til lavere krav til fagkompetanse. Tavlebransjen må selv ta ansvar for at fagbrevet fortsatt er hovedregelen for tavlemontører – og at tavleprodusentene har en faglig ansvarlig med relevant elektroutdanning.
Produksjon av elektrotavler har en litt spesiell posisjon i regelverket. Kvalifikasjonsforskriften FEK gjelder ikke for produksjon av elektriske tavler når arbeidet utføres som produksjon hos tavleprodusenten. Myndighetene stiller derfor ikke de samme formelle kvalifikasjonskravene til tavleprodusenter som til virksomheter som bygger og vedlikeholder elektriske anlegg.
Det betyr imidlertid ikke at kompetansekravene bør være lave.
Tvert imot har tavlebransjen selv all grunn til å stille høye krav til kompetansen i virksomhetene og hos menneskene som bygger tavlene.
Bransjen må stille krav til seg selv
En elektrotavle er ikke bare et industriprodukt som skal monteres sammen etter en arbeidstegning. Den er en sentral sikkerhetsdel av den elektriske installasjonen og skal fungere sikkert gjennom mange år, ofte under krevende driftsforhold.
Tavlemontøren må kunne forstå det han eller hun gjør, for egne faglige vurderinger og beslutninger.
Det handler om langt mer enn å montere komponenter, trekke ledninger og følge et koblingsskjema. Montøren må kunne vurdere blant annet strømføringsevne, kortslutningsforhold, beskyttelse mot elektrisk sjokk, temperaturforhold, kapslingsgrad, mekanisk utførelse og kravene som følger av dokumentasjon og relevante standarder.
Ikke minst må montøren kunne oppdage når noe ikke stemmer.
Det er nettopp her forskjellen mellom en ren produksjonsoperatør og en kvalifisert fagarbeider blir tydelig.
Fagbrevet dokumenterer kompetansen
Fagbrevet har høy verdi både for montøren og virksomheten.
For tavlemontøren er fagbrevet et bevis på fagkompetanse. Ved et jobbskifte skal ikke montøren være avhengig av at en tidligere arbeidsgiver beskriver hva vedkommende kan. Fagbrevet følger arbeidstakeren gjennom hele yrkeslivet og dokumenterer en kompetanse som arbeidsmarkedet kjenner og forstår.
For tavleprodusenten gir fagarbeidere trygghet for at virksomheten har dokumentert kompetanse i produksjonen. Det reduserer sårbarheten og gir et bedre grunnlag for kvalitet, effektivitet og sikre tavleløsninger.
Og for kunden er fagkompetansen en viktig del av tilliten til produktet som leveres.
Fagbrev er derfor ikke bare et personlig gode for montøren. Det er også en investering i virksomhetens kompetansekapital.
Automatisering utfordrer fagarbeiderrollen
Denne modellen utfordres nå av utviklingen i moderne tavleproduksjon.
Digitalisering, prefabrikasjon og automatiserte produksjonsprosesser gjør det mulig å standardisere stadig flere arbeidsoperasjoner. Maskiner kan kappe, bore, merke og bearbeide. Digitale produksjonsunderlag kan styre arbeidsprosesser mer detaljert enn tidligere, og enkelte arbeidsoperasjoner kan utføres uten omfattende elektrofaglig bakgrunn.
Det kan derfor være fristende å trekke konklusjonen:
Med automatisert produksjon, trenger vi færre fagarbeidere.
Tavleforeningen mener bransjen bør være svært forsiktig med en slik utvikling.
Automatisering kan redusere behovet for manuelle arbeidsoperasjoner, men den fjerner ikke behovet for elektrofaglig forståelse. Snarere kan utviklingen gjøre denne kompetansen enda viktigere hos dem som skal kontrollere, vurdere og ta ansvar når produksjonen avviker fra det standardiserte.
En maskin kan utføre en operasjon nøyaktig. Et digitalt system kan fortelle montøren hva som skal monteres.
Men noen må fortsatt forstå hvorfor det skal gjøres slik.
Det er plass til ufaglærte – men ikke som erstatning for fagarbeideren
Det er ikke nødvendigvis slik at alle ansatte i en moderne tavleproduksjon må ha fagbrev.
Enkelte avgrensede og standardiserte arbeidsoperasjoner kan utføres av medarbeidere uten elektrofaglig kompetanse når virksomheten har gode rutiner, nødvendig opplæring og tilfredsstillende faglig ledelse og oppfølging.
Men dette må ikke utvikle seg til en modell hvor ufaglært arbeidskraft gradvis erstatter kvalifiserte tavlemontører.
Den selvstendige tavlemontøren må kunne foreta faglige vurderinger. Vedkommende må forstå konsekvensene av egne valg og kunne reagere dersom tegninger, komponentvalg eller produksjonsunderlag ikke samsvarer med kravene eller den praktiske utførelsen.
Når tavlemontøren arbeider utenfor verkstedet, blir dette forholdet enda tydeligere.
Når tavlemontøren møter virkeligheten ute i anlegget
Tavler skal ikke bare bygges nye. De skal gjennom et langt liv også endres, bygges om, utvides, repareres og vedlikeholdes.
Når tavlemontøren kommer ut til et eksisterende anlegg, finnes ikke nødvendigvis den standardiserte produksjonsprosessen fra verkstedet.
Det blir behov for selvstendige vurderinger basert på behov, muligheter, handlingsrom og regelverk.
Eksisterende utførelse må forstås. Dokumentasjon må kontrolleres. Nye komponenter skal integreres med eksisterende løsninger, og montøren kan møte forhold som ikke fremgår av tegninger eller arbeidsbeskrivelser.
I slike situasjoner er det ikke tilstrekkelig å kunne følge en generell produksjonsinstruks.
Montøren må ha fagkompetanse til å forstå hva han eller hun står overfor.
Det er nettopp derfor fagbrevet fortsatt er så viktig.
Faglig ansvarlig må ha elektrofaglig kompetanse
Det samme prinsippet bør gjelde virksomhetens faglige ledelse.
Selv om myndighetene ikke stiller et generelt kvalifikasjonskrav til tavleprodusenten på samme måte som til en registrert elektrovirksomhet, bør en seriøs tavleprodusent ha en faglig ansvarlig med relevant elektroutdanning.
Den faglig ansvarlige skal bidra til at virksomheten har nødvendig kompetanse, riktige arbeidsmetoder og forståelse for standardene og kravene som gjelder for produktene som leveres.
Dette handler ikke først og fremst om å tilfredsstille et myndighetskrav.
Det handler om å kunne stå faglig inne for produktet virksomheten sender ut på markedet.
Et ansvar bransjen selv må ta
Når myndighetene ikke fastsetter detaljerte kvalifikasjonskrav for tavleproduksjon, får bransjen desto større ansvar for å definere hva som kjennetegner en seriøs tavleprodusent.
Tavleforeningen mener at fagkompetanse må være en sentral del av dette.
Bransjen bør derfor arbeide for at tavlemontører tar fagbrev, at lærlinger får mulighet til å utvikle seg til kvalifiserte fagarbeidere, og at tavleprodusentene utvikler virksomheten rundt dokumentert elektrofaglig kompetanse.
Det er fullt mulig å kombinere dette med digitalisering, automatisering og moderne produksjonsmetoder.
Faktisk bør målet være det motsatte av å bruke teknologi til å redusere kompetansekravene:
Vi skal bruke teknologi til effektivisering og for å gjøre fagarbeideren bedre – ikke til å gjøre fagarbeideren overflødig.
Fagbrev er en investering – ikke en kostnad
Tavlebransjen konkurrerer på pris, leveringstid og effektivitet. Men den konkurrerer også på noe langt viktigere: Kvalitet, trygghet og tillit.
Da må kundene kunne stole på at menneskene som bygger, kontrollerer, endrer og utvider elektrotavlene, har nødvendig kompetanse.
Tavleforeningen vil derfor appellere til både store og små tavleprodusenter:
Sats på fagarbeideren. Ta inn lærlinger. Legg til rette for at medarbeidere kan ta fagbrev. Sørg for elektrofaglig kompetanse i den faglige ledelsen. Og ikke la automatisering bli en begrunnelse for å bygge ned kompetansen i verkstedet.
Det er i virksomhetens, fagarbeiderens og kundens interesse.
Fagbrevet er ikke overflødig i fremtidens tavleproduksjon. Det er en av forutsetningene for at fremtidens tavleproduksjon fortsatt skal være faglig solid, sikker og tillitvekkende.
Men så kommer KI
Samtidig er det vanskelig å diskutere fremtidens fagarbeider uten å stille spørsmålet om hvilken betydning kunstig intelligens vil få. KI vil kunne støtte prosjektering, kontrollere dokumentasjon, foreslå løsninger, avdekke avvik og gi montøren tilgang til kunnskap på en helt annen måte enn i dag. Hvor langt denne utviklingen vil gå, vet vi ennå ikke.
Kanskje vil KI overta oppgaver vi i dag betrakter som krevende faglige vurderinger. Men også da må noen forstå resultatet, stille de riktige spørsmålene og kunne avgjøre når maskinens forslag ikke bør følges. Jo mer vi overlater til digitale systemer, desto viktigere kan det faktisk bli å ha mennesker som forstår elektrofaget bak dem.
Fremtidens tavlemontør vil derfor kanskje arbeide mindre med enkelte tradisjonelle arbeidsoperasjoner og mer med kontroll, vurdering, feilsøking og beslutninger. Fagarbeiderrollen vil endre seg – men det betyr ikke nødvendigvis at behovet for fagkompetanse blir mindre. Kompetansen må snarere videreutvikles.
En fremtidsrettet og ettertenksom konklusjon bør derfor være at digitalisering, automatisering og KI ikke gjør fagbrevet mindre relevant. Utfordringen blir å sørge for at fagbrevet utvikler seg i takt med teknologien. Fremtidens tavlebransje trenger ikke færre fagarbeidere – den trenger fagarbeidere som kan kombinere praktisk elektrofaglig kompetanse med forståelse og bruk av ny teknologi.
Hans-Petter Nybakk
Faglig leder
TAVLEFORENINGEN